Nordnorsk sommer

Det var med en viss forventning (og litt realisme) at jeg klikket meg inn på VGs artikkel “Nå kommer sola!” tidligere i dag. Ikke det at solen har gått noen vei, men nå kommer den altså.

Selvfølgelig forventet jeg å bli skuffet. VG er ikke akkurat kjent for å bringe relevante værnyheter til oss som bor nord for Trondheim.

Med temperaturer opp mot 30 grader neste uke kan det endelig se ut som om sommeren er her.

Først i andre avsnitt presiseres det at dette kun gjelder for Sør-Norge, for:

Høytrykket vil ikke gjøre seg like gjeldende nordover. Landsdelen vi lettskyet oppholdsvær i begynnelsen av uken, men mot slutten av uken er det muligheter for noe nedbør. Her vil det også bli kjøligere.

Nord-Norge vil dessverre ikke merke så mye til det når resten av landet endelig opplever sommeren.

Men det blir jo litt feil å si. Sommeren er vår betegnelse på sommermånedene, her i den nordlige halvkule; juni, juli og august. Selv om vi må ta til takke med 13 varmegrader og delvis skyet oppholdsvær, det betyr ikke det at vi ikke opplever sommeren.

Vi opplever den nordnorske sommeren.

Dagslys hele døgnet. Fantastisk, storslått natur, med kritthvite strender, azurblått hav og majestetiske fjell.

Det kan kanskje virke overraskende at ei sørlandsjente så raskt skulle ta parti med nordlænningan, men det skulle utrolig nok ikke mer enn et år i Bodø, før jeg innser hvor utrolig sneversynte søringan faktisk er.

VG fortsetter den nedlatende tonen overfor Nord-Norge med denne uttalelsen:

Trøsten i nord er at det ikke blir regn.

Nei, VG. Trøsten i nord er at vi faktisk har dagslys hele døgnet. Selv om værmeldingen på TV kun velger å fokusere på når vi har mørketid, og ikke setter sola over streken om sommeren, så betyr ikke det at Nord-Norge er et kjølig, mørkt hull hele året gjennom.

Det er klart, en varm julidag hjemme på brygga i Arendal frister når jeg kikker ut av vinduet her i Bodø og ser tåke, vind og regn. Men vet du hva? Dette er sommer for meg i år, og det er jeg faktisk veldig takknemlig for.