Ikke mye veg i vellinga!

Denne uken har jeg jobbet hver dag, utenom onsdag, hvor jeg fikk fri av sjefen (les: daddy). Det er stort sett kos å jobbe i en liten bedrift, med kun få ansatte. Hver ansatt blir veldig synlig i bedriften (det er kanskje positive og negative aspekter ved det) men jeg synes det ansvaret hver og en av oss får, bidrar til inspirasjon og et stadig streven for å yte bedre.

Som medarbeider i denne lille bedriften, ligger det i sakens natur at et slikt selskap er jevnlig i kontakt med myndighetene, særlig Vegvesenet. Denne uken har jeg vært på biltilsynet på Stoa to ganger daglig, for å registrere, omregistrere, levere skilter, hente skilter, bestille nye skilter og vente. Masse venting. Venting er det jeg gjør nest mest av på biltilsynet, foruten å puste, såklart. Jeg trekker kølapp, slik som de fleste på biltilsynet gjør (i alle fall de siviliserte) og setter meg ned i de høyst ukomfortable sofaene Staten har plassert ut for oss ventere. Mens jeg venter på at nummeret på tavlene over lukene skal nærme seg nummeret på kølappen min, 20439875683753, puster jeg inn og ut, og venter enda litt mer. I det tavlen over luken viser 20439875683752, sitter jeg og bønnfaller damen i skranken som ikke betjener noen akkurat da, i å trykke på knappen, slik at nummeret på tavlen matcher nummeret på kølappen min. Men det gjør hun ikke. I stedet tar hun noen telefoner, trykker på tastaturet sitt, og gjesper. Det er vel rett før hun går ut til lunchpause, tenker jeg. Eller tar seg en røyk.

Statens Vegvesen. Der er det ikke så mye veg i vellinga, for å si det slik.

Nuvel, omsider trykker damen på knappen, som gjør at nummeret på tavlen over luken matcher det på kølappen min. Jeg skvetter opp av go’ sofaen, og spankulerer over til luken. Jeg avleverer papirene mine “melding til registrering og avgiftsberegning”, damen i luken begynner å klaske på tastaturet sitt. Det tar sin tid, med disse middelaldrene damene, som sannsynligvis gjennomgikk et lynkurs i klasking på tastaturer i løpet av årets fellesferie. Nuvel, klaskingen på tastaturet går sin gang, og det hele prossesserer uten et eneste smil eller vennlig gesture. Hyggelig.

I går opplevde jeg faktisk at mannen i luken jeg ankom for å omregistrere en motorsykkel, mottok en privat telefonsamtale, mens han liksom skulle taste inn informasjon på datamaskinen, men ble for forstyrret av samtalen at det ikke gikk. Det resulterte i at jeg stod i 5-7 minutter i skranken, og ble liksom “betjent” av en fyr i en telefonsamtale.

Byråkrati og statlige “løsninger” er ikke noe jeg favoriserer, snarere tvert i mot. Jeg er ikke i mot statens eksistens, men jeg er i mot de løsningene staten kommer med som ikke kommer brukerne, altså deg og meg til gode! Hos Statens Vegvesen er det i alle fall ikke mye “veg i vellinga” nei!

Erna er stjerna!

Derfor er det med stor glede at Høyre på meningsmålingene nå er er det største partiet. Det er enda lenge til valget, både kommunalvalget i 2011, og Stortingsvalget i 2013, men det hersker ingen tvil i min sjel om at det blåser en god, blå vind over landet vårt!

God helg!

Posted on August 20, 2010, in blog. Bookmark the permalink. Leave a comment.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: